Historien




I 1986 var Vilhelm Schelderup's sønn Harald i India. I den lille byen Rewalsar i Himalaya provinsen som ligger ved den hellige innsjøen TSO Pema, spurte han om veien opp i fjellet til et sted hvor tibetanske lamaer mediterte i huler. Slik ble han kjent med Lama Gondup og de tre barna han tok seg av.

De inviterte Harald inn på te og kjeks, men Harald forstod at de hadde det vanskelig, og nevnte da at i vår del av verden var det vanlig å fjernadoptere barn i den tredje verden. Det syntes de var en god ide, og Harald fikk med seg bilder av dem som han ga til Sidsel og Vilhelm.De hadde snakket om å fjernadoptere fire barn, og bestemte seg da for å fjernadoptere Lama Gondup og de tre barna han tok seg av. Høsten 1987 reiste Sidsel og Vilhelm til India og traff Lama Gondup og de tre barna.

I 1989 opprettet Lama Gondup en skole i Manali for barn av Tibetanske fremmedarbeidere fra Nepal. Han skrev om dette til Vilhelm, og Vilhelm kontaktet da Tønsbergs blad som hadde en liten artikkel om dette. Dette førte til et møte hvor foreningen Tso Pema ble opprettet.

I 1992 arrangerte foreningen gruppereise der vi besøkte skolen i Manali og også reiste til Dharamsala der Dalai Lama og den tibetanske eksilregjeringen har sin residens. Vi hadde da en samtale med to representanter for undevisningsdepartementet i den tibetanske eksilregjeringen. De kunne fortelle at Dalai Lama ved flere anledninger hadde sagt at det må gjøres mere for grensefolkene. Disse tibetanerne i Mugo og de andre grenseområdene mellom Nepal og Tibet er nettop de folkene som Kailash Bodhi School forsøker å gi et undervisningstilbud.

Lama Gondup fortalte oss da at han ville opprette en skole i Katmandu som er hovedstaden i Nepal. Han hadde vært oppe i Mugo og fortalt om skolen han bygget opp som kombinerer tibetansk kulturell tradisjon med moderne undervisning. Folkene der oppe hadde sagt at det var nettopp en slik skole de ville ønsket seg. Men Lama Gondup forstod at det var vanskelig å skaffe lærere til en skole i Mugo som er så isolert at det er 7 - 10 dagsmarser til nærmeste flyplass. Han ville istedet opprette en skole i Kathamndu og heller bringe barna dit.

I 1993 begynte så skolen i Katmandu i leide lokaler. Vi fikk innvilget støtte fra Norad til kjøp av tomt og byggng av skole. Denne skolen er nå hovedskolen og går opp til 10. klasse.

Lama Gondup har fått mye hjelp av sin bror Sonam på det byggetekniske. Begge to var tidligere gategutter i Kathmandu. Lama Gondup fikk senere utdannelse og ble lama.

Skolene er moderne skoler, de gir barna en moderne utdanning samtidig som de bringer kunnskap om Tibet's tradisjon, språk og historie. De er trespråkelige: engelsk, nepali og tibetansk. De har også fokus på sport og kultur, og på glede og frihet. De leser aviser og styrker demokratiet. Det er likestillingen mellom gutter og piker på skolen. Kvinnene har i det hele en mye friere stilling i tibetansk tradisjon en i den indiske (Hindu).

Skolene er først og fremst for minoritetsfolk med tibetansk språk og tradisjon, men tar også inn minoritetsfolk med andre liknende kulturelle og religiøse tradisjoner. Nepal er et lappeteppe av forskjellige folk! Sherpaene for eksempel, som er berømt fra klatreekspedisjoner i Himalaya, utvandret fra Tibet for 400 år siden, og flere av elevene ved skolene er sherpaer.

Da foreningen besøkte skolen i Kathamndu i 1997, viste elevene oss bla folkedanser fra Sherpaene og fra Mugo, i tradisjonelle folkedrakter.

post@kailashskolen.com


Kontakt oss, elevene i Nepal trenger din støtte!